Vinklubb med scampi

Lørdagen ble suksess, og jeg overrasket over hvor enkelt det kunne gjøres. Pleier alltid å sette i gang store matprosjekter når jeg skal ha gjester men denne gangen fikk jeg litt hjelp av en kollega. Matlagingen startet med en Aass pils (selvfølgelig).
Lørdagen begynte med melon og musserende rosevin i hagen (Jacobs creek, Australia) Denne var søt og god og herlig i varmen :)
Til middag ble det chili og hvitløksmarinerte scampi på salat (trippelsalaten en får i butikkene) rødløk, aspargestopper, cherrytomater, sukkererter og balsamicocreme på toppen. Tok minimalt med tid.

Her hadde jeg enda et tilbehør fra Australia, en hvitvin som skulle passe til fisk og skalldyr (Rosemount estate, 2011). Frisk, klar og lettdrikkelig i varmen. Namminam! Til dessert kom venninne med nydelig sjokoladekake med jordbærpynt. Alldeles nydelig og vi ble mette uten å være stinne så det var jaggu litt energi igjen til å dra ut og danse :) Alt i alt en fantastisk vinklubb, gode venner og godt tilbehør :)

(Bilde tatt av T.T.H 26.05.12)

Aldersforandringer på jobb

Å bli eldre medfører at organene fungerer dårligere, vi får nedsatt funksjonsevne med tregere reaksjonsevne, nedsatt reservekapasitet.
Dette er ting som også vil gjenspeiles på enkelte i arbeidslivet.
En hører tidvis kommentarer som omhandler dette. Da fra den yngre del av personalet.
Yngre er effektive, kjappe i hodet, kommer seg fort etter ei slitsom økt.
Så er det kanskje lett å glemme at eldre har erfaring, de skaper en trygg base for alle på jobb.
Å ta kjappe avgjørelser vil ikke nødvendigvis si at de er riktige.
Å handle fort sikrer ikke riktig handling.
Eldre er en kunnskapskilde vi kan bruke hvis vi bare tar oss tid til å spørre, og tid til å lytte.
En dag blir vi alle eldre (forhåpentligvis) og vi kan trenge noen som ser de store ressursene som ligger i å sitte på mye kunnskap, erfaring og evne til å se det store bildet.
Jeg mener at kombinasjonen eldre og yngre skaper balanse der kunnskap og friskhet møtes og skaper gode avgjørelser i felleskap, ikke for raske og ikke for seine. Hvis den yngre bare kan stoppe litt og tenke seg litt om.
Så har du selvfølgelig de som er avvik både i den yngre og eldre garde.
Noen 20 åringer oppleves som 80 åringer, og noen 60 åringer som 20 åringer.
Uansett så bør en ha en fokus på ressursene, for de finnes i oss alle.
Skal en forandre alt og alle hele tiden blir en aldri fornøyd. Arbeidsglede kommer fra fokus på ressursene. Ens egne og andres.

Oppdatering fra meg.

Hvis noen skulle lure har jeg klippet inn noe fra en gammel blogg jeg hadde. Sånn er det å være periodeblogger. Jeg oppdaget til min forskrekkelse at bloggen min hadde blitt lagt ned i Mars hehe!
Moro å lese tanker en har hatt tidligere, og hadde til og med noen innlegg jeg aldri hadde lagt ut i dag. Noe å tenke på når en publiserer noe fremtidig gitt. Uansett så er skrivegleden absolutt tilstede selv om den tidvis er litt fraværende. God natt og videre god helg.

Misforstått

(2009) Jøss, er du våken så tidlig? En mor i døren, strålende fornøyd. Hadde vært bekymret lenge. Datteren la seg stadig senere, lysene kunne være på til 06 om morgenen. Hun kunne stå opp så seint som 17.00. Så henne knapt. Hun virket blek, og snakket ikke så mye lenger. 
En datter hadde hatt en fin periode. Sittet oppe sene kvelder og kost seg med diverse chatteprogrammer, møtt mange nye mennesker. Kost seg med å fyre, hørt knitringen i ovnen, nytt stillheten i gata.
Lagt seg på morgenkvisten, sovet godt og våknet uthvilt.
Var vel litt blek og gjespet mye men fornøyd. Ingen bekymringer bare kos.
Å nyte stillheten og faktisk kunne trives i den. Trives med seg selv i eget selskap, endelig litt fred. Denne dagen hadde hun stått opp tidlig, sovet dårlig, grublet mye. For mange tanker, oppgaver hun måtte utføre, men hvordan. Stress og press. Hadde hatt et par sånne dager. For mye å tenke på.
En mor hastet fornøyd på jobb. Det var godt å se at datteren endelig hadde en normal døgnrytme.

Ytringsfrihet

(Aug 2011) Det kan virke som om en har ytringsfrihet kun hvis en mener det samme som de store massene. Så lenge de store massene syntes det er greit kan ytringsfriheten for eksempel benyttes som unnskyldning til å kunne disrespektere andre religioner. I det øyeblikket en person mener noe annet enn de store massene skal ytringsfriheten plutselig ikke være like gyldig. Dette skremmer meg fordi enhver sak bør ses fra alle sider før vi kan gjøre en konklusjon som er produktiv for alle parter. Jeg føler at politikken og ytringsfriheten i dag ofte domineres av hersketeknikker og drittslenging. Dette observerte jeg først i skoledebatter der det var om å gjøre å bue ut konkurrentene. Dette var AP's ungdomsrepresentant mot FRP's. For meg ville en valgkamp vært mer praktisk hvis partiene snakket mer om hva godt partiene vil gjøre for meg, familien min og samfunnet, for eldre, for skole, hvilke saker vi bør støtte. Dette hadde gitt meg kunnskap og et grunnlag for å velge parti. Når debatter styres av hersketeknikker som får den minste part til å tie og legge lokk på sine meninger kan en stille seg spørrende til hvordan vi kan identifisere ekstremister blant etniske Nordmenn i fremtiden? Hvordan skal vi avverge at noe sånt skjer igjen, hvis all debatt skjer innenfor samme miljø på en eller annen internet side. Slik vi er i Norge i dag så er vi som pyntenipsen med 3 aper på. En hører ikke, en er blind og en stum. Vi bør møte fremtidens utfordringer og debatter med alle sanser i behold hvis vi skal beskytte oss mot utfordringer eksternt og internt. Ikke legge lokk på det som er vondt eller ubehagelig å snakke om. Vi har for lett for å dømme hverandre uten å kunne kommunisere ordentlig når vi ikke ønsker høre. Ikke fnyse av fremmedfrykt, heller bruke energi på å spre kunnskap som forebygger. Meningene er der selv om vi ikke ønsker se, høre eller snakke om dem

Post terror

(Aug 2011) Selv i dag, 1 mnd etter terror angrepet merker jeg at jeg er veldig var. Jeg klarer ikke å skumme over nyheter lenger. Alle dårlige nyheter gjør vondt og føles virkelig. Som om jeg er uten forsvar. Det er som om jeg mistet skallet og oppfatter ting på nytt. Jeg gråter lettere av triste nyheter og føler smerte på kroppen når jeg leser om ulykker med for eksempel avrevne armer, lukker øyne og ser bort på noe annet. Når jeg ser film har jeg det på samme måte. Jeg spør meg selv om dette er negativt, fordi det er plagsomt eller om det egentlig er en positiv ting?

Å gjøre hverandre gode

(Fra vår 2011) Dette handler egentlig om kollegaer men burde gjelde uavhengig av relasjoner.
Enten det er familie, venner eller et bloggsamfunn?
Ord jeg først hørte fra en medstudent, ord som satte seg fast i hodet mitt: ¨Det handler om å gjøre hverandre gode¨.
Det er så lett å se andres feil, være kritisk til det som skjer rundt seg uten å se sin egen rolle i store og små sammenhenger.
Det er så lett å glemme hva som er viktigst.
Hvis noen svarer surt eller stemningen er dårlig kan det jo bunne i en selv?
Kanskje en selv svarte kort og på en krass måte uten å egentlig mene det på den måten?
Hvis en gjør menneskene en jobber med trygge på en, kan de også bli trygge på seg selv,
trives bedre med seg selv og andre.
Å være positiv smitter, og et godt miljø skapes.
Til slutt blir en også trygg på seg selv?
Dette med trivsel er noe en må jobbe for ved å gi komplimenter, se de små tingene mennesker gjør for å glede en, huske å takke for de små tingene så vel som de store.
Huske bursdager, gjøre små ting som gleder. Det handler om å inkludere.
Det handler om å gi noen en passerer på gangen et vennlig smil og et hei. Det handler om å gi noen tvilen til gode, spørre en person som virker utilpass om du kan hjelpe til med noe.
Spørre om noe er galt, og vise omsorg når noe er galt men også vise omsorg når noe er godt.
Jeg ønsker glade mennesker rundt meg, jeg ønsker å ikke baksnakke.
Den fristelsen kommer innimellom.
Når en blir usikker selv er det så lett å skyve feilen over på andre.
Jeg ønsker å la andre få feile, og ønsker også å få lov til å feile.
 Jeg ønsker å glede andre, ønsker å la andre glede meg.
Det er nettopp det det handler om, å gjøre hverandre gode.
Hver dag skal jeg tenke: Har jeg gjort noe for å glede noen i dag?
Har jeg vært den sykepleieren jeg ønsker å være?
Arne Garborg sa: ¨Kvifor er folk så uglade? Dei gjeng og venter si glede frå andre. Dei skulle sjølv glede andre, so vart dei glade¨.
Kanskje det er enkelt å skape et godt miljø, hvis alle bidrar med å glede hverandre?
Hvis alle bidrar for å gjøre hverandre gode ved å glede et menneske hver dag?

Teknisk innsikt?

(Vår 2011)Jeg må rett og slett ha en koplingsfeil eller en løs ledning i hodet mitt. Jeg er nå gressenke på siste dagen, og gudskjelov for det for jeg får ingenting til å virke. Jeg har tidligere hatt ganske god selvtillitt på det tekniske planet men nå er den altså på bristepunktet. Her sitter jeg foran en playstation jeg ikke får til å virke. Er dette noe som skjer med alderen? Den fungerte da fint når gubben var hjemme. En ledning ligger på gulvet og sitter altså inn i tven, men den passer ikke inn noe sted, og der løsnet jaggu en ledning til fordi det ikke gikk an å ta ut playstation fra hylla. Er det mulig å bli så hjelpesløs? Så her ble det ikke film på meg som jeg hadde gledet meg til. Alt som kom ut av dette var et kobbel med hybelkaniner som hadde gjemt seg bak playstation. De kom nærmest hoppende ut på en anklagende måte. Hvorfor var alt dette mye lettere før? Jeg hadde fiksa det på et blunk. Mister en den tekniske innsikten med åra, eller hva er det som skjer?. Her er det svært dårlige tekniske utsikter! Ihvertfall minimalt med filmtitting det første døgnet.