Et blikk, et kyss, en skadet sjel.
En sjel som plutselig ble hel.
To sovende våkner, en dag møter kveld.
Gåsehud, hjertebank, solen går ned.
Lyn og torden, et splittet tre.
Viljen er styrt fra et annet sted.
Alene i mørket, men i sinnet fler.
Maktesløs mot det som skjer.
Marionetter for skjebnen som står der og ler.
Hva skjer, kjære du, hvem er det som styrer.
Den enes lykke, en annens uhyrer.
Tvil, visshet, baser og syrer.
Så godt, så vondt men riktig, komplett.
Et scenario ikke forutsett.
Styrt av hjertet, men ikke vett.
Hvem vet hva som kommer, når lynet slår ned. Hvem kan vel for at sånt bare skjer. Uten deg virker ingenting riktig mer.
