En TV knust, samtalen betent.
Roen forsvant med hvert glassfragment.
En ovn ble slukket, varmen utbrent.
Skjelvende smerte, fremoverlent.
Smerten rammet inn en sjel. En sjel som fra før var alt annet enn hel.
Fortid ble naken, hver kjølige del.
Blottstilt og skrikende, slutten reell.
Hva hjalp det vel at han elsket meg
Når han ikke lenger kjente meg.
Ikke lyttet, ikke dempet seg - og fortsatt legger feilen på meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar