Vekttapets bakdeler

Har tidligere skrevet et innlegg om hva som skjer når en har blitt overvektig og skal tvinge på seg ei strømpebukse med traumene det medfører.

I samme periode så jeg 99,8 på badevekta og innså at tallet absolutt ikke skulle bli 3-sifret. Kroppen samarbeidet ikke lenger og alt gjorde vondt og var huff.

Etter et vekttap på 21 kg kan jeg fortelle at det også medfører sine utfordringer.
Livet blir ikke nødvendigvis lettere bare fordi en blir lettere selv!
Et slankere liv er ikke bare fryd og gammen nei.

Først og fremst forsvinner formene først på steder du gjerne skulle beholdt dem.
Puppene blir mindre og slappere og rompa like stor.
Den puddingen på magen er også resistent for ethvert forsøk på destruksjon.

Alle bukser har en tendens til å sige nedover inkludert de nydelige bomullstrusene som var en nødvendighet for å få oksygen samt få plass til porsjon nr 2 av desserten når en var ehm "lubben".
Det medfører altså en rørleggersprekk uten like i de mest utenkelige situasjoner og en blir gående å holde i buksa konstant og unngår å bøye seg ned.

Topper og bluser uten unntak ser ut som forskjellige varianter av en burka.
Så da går en i en burka med ei bukse en stadig må dra opp og ei truse som uansett hva du gjør ender opp på knærne og du unngår å bøye deg ned. Grasiøst!

Når det gjelder strømpebukser er det fortsatt en kamp for overlevelse, ingen bedring der.
Eneste forskjell er at istedenfor å sitte klemt over øvre bilring forsvinner nå tortur-strømpebuksa i samme retning som trusa og buksa etter ti minutters bruk.

Som når en var overvektig kjøper en ikke nye klær for en skal jo ikke det før en er fornøyd må dere vite, og det en kjøper er preget av den størrelsen en fortsatt tror kroppen har.
I tillegg er en kronisk sulten og grinete. Oppskrytte greier, anbefales ikke nødvendigvis. En kan fort sitte igjen tynn og alene #hangry  #tarsegensjokoladeplate

Strømpebukse-terror (des -14)

Når en ser reklamer for strømpebukser ser en en vakker kvinne som grasiøst strekker ut foten og trekker på seg en lekker strømpebukse på elegant vis. Jeg informerer herved om at det der er en illusjon! Her satt jeg med strømpebuksepakka mi - med hold in selvfølgelig, da gjennomsnittskvinnen ikke er skapt som en mager mann! Med høyt liv - ja det så ut som en god ide. Enkelt og greit å få buksa over føttene men så halvveis opp på leggene snurper den seg fast rundt leggene og stenger enhver form for sirkulasjon, og det er nå selve kampen begynner. Den har sugd seg fast og er nærmest urokkelig. På gulvet, i senga og jeg har såvidt fått den over knærne. Og jeg sier det - det gjør vondt! Må hente enhver elastikk ut av den og svetter så det renner. Får dratt maksimalt i strømpa og kjempet den over rompa med et høyt FAEN, for så å se at det høye livet komprimerer alt kroppsfett ut i en stor klump på midten som buler ut ala et 8 mnd'rs svangerskap. Jeg er sur og svett og den fordømrade strømpebuksa huker seg fast i armbåndet og rakner. Og det rakner for meg! På dette tidspunket ser jeg ut som om jeg har bedrevet ekteskapelige aktiviteter på håret og jeg trenger en ny dusj - og ei ny strømpebukse. DET er sannheten om strømpebuksa. Nåde deg om du skulle ha behov for et do-besøk. Men så går jo ikke elegante damer på do heller 😡