En får høre om slemme hekser i hus av godteri, hekser som
kan brennes i ovnen.
En får høre om mannen som har dårlig hørsel og misforstår
alt.
En får høre om amors pil som kan treffe en når en minst aner
det.
Men en hører ikke om prinser som bruker hver dag på å
fortelle deg at du ikke er verdt noe, prinser som ruser seg og blir aggressive,
eller prinser som har familie, eller prinser som lar deg bli stående igjen
alene et sted midt på natta fordi det ikke er plass i bilen.
En hører ikke om prinser som er ute hele natta og fester,
eller blir med andre prinsesser hjem. Eller prinser som lyver for å beholde deg
ved sin side.
En hører ikke at de fleste hekser ikke brennes, men lever og
eksisterer på lik linje med seg selv. Hekser som bruker godterihuset sitt
aktivt for å blende en for realiteten.
En hører ikke om folk som rett og slett ikke har interesse
av å høre, fordi de kun er opptatt av egen agenda, eller er opptatt av lyden av
egen stemme.
En får ikke høre at amors pil kan treffe en, i situasjoner
der eventyrets kjærlighet kun medfører smerte og at enkelte eventyr faktisk
ikke har en god slutt.
Moralen er at livet ikke er et eventyr. Det kan være best å holde seg i tårnet, beskytte seg mot piler, hekser og folk som ikke vil høre – så kan en kanskje leve
lykkelig til alle dagers ende.
