50 shades og kvinnen

Fått beskjed om at bok nr 3 er på vei og gleder meg til fortsettelsen på to bøker som hittil har vært fulle av spenning, lidenskap, humor, tenning, men også en psykologisk vandring - for de som leser det fra den vinkelen. 

Spesielt syntes jeg det er spennende hvordan forfatteren får leseren til å ønske at hovedpersonen går inn i et forhold, der alle instinkter og kunnskap om menneskekarrakterer skriker ut : "styr unna!". Allikevel sitter jeg her og heier: "kom igjen da!". 

Snakk om å ta kvinnens natur på kornet.

Noen ganger er en passasjer i egen kropp. Jeg skriver er en, fordi det er greit å distansere seg litt fra det der. Da har en ikke skylda selv 🙈. Vi kvinner gjør av og til ting selv om vi vet at det ikke er bra for oss, og tar gjerne en porsjon til. Helt uten logikk. 

Farlig å generalisere, men påstanden er basert på 33 års forskning. Er vel derfor vi sitter og heier. Samtidig kan vi himle med øynene. Hadde da aldri gått med på de tingene hun går med på. Eller hadde man det? 

Tittelen fifty shades passer på Mr Grey, men vi kvinner tror jeg sannelig er hele fargeskalaen.

ABB vant i retten.

Skulle ønske han hadde blitt dømt utilregnelig, det er det enenste han har igjen; tilregneligheten sin som medfører at hans meninger kan ses på som meninger fra en tilregnelig mann. Nå har han fått det frem som meninger/ideer og ikke vrøvl fra en syk mann. På en måte seiret han i dag. Å ta fra ham tilregneligheten sin hadde vært en straff i seg selv og en fornermelse mot hans narsisistiske personlighet. Er ikke i tvil om at han får den straffen han fortjener men å ta fra ham tilregneligheten mener jeg hadde smakt godt :) Nå er det på tide å låse døren og kaste nøkkelen og slippe Norges samfunn fri igjen, og det skal bli godt.

Politiets innsats 22 Juli

Vil sende mine tanker til politiet som hadde en forferdelig tung dag, der de skulle stå sterke i en uholdbar situasjon der resten av landet stod paralysert.
Det er ufattelig lett å være etterpåklok.
Typisk Norsk å tro at det å sparke noen er løsningen på alt, istedenfor å benytte kunnskapen i fremtiden .
Politiet har gjort masse bra, mens noe kunne vært bedre.
Dette blir som å tenke:
Hadde han gått til legen før kunne de kanskje gjort noe med kreften?
Hadde hun ikke kjørt hjemmefra før hadde hun kanskje ikke kjørt på mannen som skulle gå over veien?
Fullstendig meningsløst å snakke om hva som kunne skjedd hvis det hadde skjedd eller det ikke hadde skjedd osv.
Vi vet hva som skjedde og ingenting som blir sagt eller gjort i ettertid endrer det som faktisk skjedde.

Romfolket

Vet ikke om jeg liker dette jeg. Måten vi behandler mennesker som ikke har det så godt som oss. Trodde vi hadde kommet lenger enn å behandle andre mennesker som skadedyr. Vi flytter på narkomane, får prostituerte fra gata via lovendringer, og nå dette med romfolket. Har vi ikke kommet lenger enn dette i dag? Må finnes en human løsning på dette. Ikke at jeg har en løsning, men har vi virkelig blitt et så egoistisk samfunn at vi bare koster det som er ubehagelig under et teppe? Er dette en løsning vi med god samvittighet kan leve med. Jeg bare spør.
Jeg føler at vi nærmer oss tiden da tatere ble fengslet, og fratatt barna sine hvis de nektet å bosette seg og skaffe seg arbeide. Er det ingen som ser hva vi gjør? Ute av syne, ute av sinn? Er det sånn vi vil ha det? Så lenge vi har det godt selv?

Velmenende råd

Etter en mildt sagt fæl uke med soleksem i fjeset har jeg kommet frem til at gode råd en får av gode venner ikke alltid er så gode.
Jeg ble ordentlig solbrent og fire dager etter våknet jeg med hovent, sviende, kløende, vablete ansikt. Jeg fikk råd om alle mulige slags kremer og prøvde alle fordi jeg var så desperat.
Så sier jeg bare det til alle som opplever sånt,
gode råd kan være gode for en, men absolutt terror for en annen.
Noen ganger, som i mitt tilfelle er best å bare la ting være helt i fred, og la kroppen ordne opp i problemene. Jeg ble sett på av legene og fikk allergitabletter, og det hjalp meg nok, og vil ikke anbefale noen å hoppe over legebesøk, det kan nok være kjekt uansett, men ta rådene som kommer fra legen, og hopp over internet og dameblader, de kan ende opp med å gjøre ting mye værre.

Så seiler vi på.....

På reketur på Christiane av Drammen, på vei hjem fraSvelviksund. En herlig dag med herlig vær. Dette gav mersmak. En følelse av ferie midt i uka, sekken full av glassepler merket Aass pils, og livet det nytes med gode kollegaer. Håper dette blir en tradisjon :)

Streik, en komedie?

Jeg har fulgt streiken med glede og syntes det var på tide med streik i områder som tidligere har blitt bakbundet av tvungen lønnsnemnd.
At hjemmesykepleien og sykepleiergruppen har vært ute i streik og at det fortsatt streikes i staten har for enkelte vært rystende. Det snakkes om at streiken er en komedie.
Denne arbeidsgruppen som tidligere har vært bakbundet for streik har ikke kunnet vise konsekvensen av en streik før nå.
Det har gått ut over mennekser uten tvil, som ikke har fått fysioterapi, eller dusj, eller fått nye tjenester der det har vært et ønske om det.
Jeg syntes det er på tide at folket ser konekvensene av sykepleiermangel.
Det er nemmelig det som blir konsekvensen når lønningene går utover husholdningen.
Å være kvinne og søke lån på brøkdelsstillinger er ikke lett. Det krever at en har en kausjonist. Ikke alle har muligheten til dette, og lave lønner er med på å ta fra oss selvstendigheten.
Dette er ting som er med på å fjerne fristelsen fra å gå tre år på høgskole, få studielån og mer gjeld før en skal etablere seg.
Jeg ønsker å slå et slag for selvstendigheten, ikke likestilling for vi er i grunnen ikke like.
Slik er det også med forskjellige jobber, men at det skal skille over 100.000 i årslønn for mennesker med lik utdanning til tross for ulike jobber er for meg helt skrudd.
Er virkelig jobbene i industrien så mye mer samfunnsnyttig enn jobber i helsesektoren.
Vi trenger flere varme hender. De kommer ikke av seg selv. Det må komme en belønning i enden av en treårs høgskoleutdanning med bachelor, for at vi skal kunne friste unge mennesker til å velge denne veien å gå.
Hjelpepleiere har stort sett også treårig skolegang.
Dette er år høgskolestudenten også har gått men i allmennfaglig retning eller annet med studiekompetanse. Da har en altså disse tre år først for så å gå på 3 års høgskoleutdanning, i mine øyne blir dette seks års utdanning.
Jeg gikk hjelpepleien på kveldsskole, 3 kvelder i uka i et år og fikk telling for tid i praksis. Er det riktig at jeg som hjelpepleier med 10 års ansinnitet hadde lik lønn pr Juni 2011 som Sykepleier med 6 års ansinnitet? Hvis vi skal ha lik lønn bør vi også ha en annen ansvarsfordeling.
Helt greit for meg. Eller bør mer ansvar og mer utdanning skape mer penger i lommeboka?
En kar jeg diskuterte med mente at vi hadde valgt oss til et lavtlønnet yrke og derfor måtte finne oss i at det var sånn.
 Jaha la oss si at vi bare setter oss ned og finner oss i alt, fordi vi har valgt situasjonen selv.
Det vil definitivt ikke medføre flere varme hender.
Når politikerne havner på sykehjem og ingen er der for å ta vare på dem får vel kanskje pipa en annen låt, men da er det for sent. Skal vi da svare at dere har valgt dette selv?
Da ser de neppe komedien i dette.

Advarsel

Det er ikke lurt å oppbevare stige på soverommet.

Vinklubb med scampi

Lørdagen ble suksess, og jeg overrasket over hvor enkelt det kunne gjøres. Pleier alltid å sette i gang store matprosjekter når jeg skal ha gjester men denne gangen fikk jeg litt hjelp av en kollega. Matlagingen startet med en Aass pils (selvfølgelig).
Lørdagen begynte med melon og musserende rosevin i hagen (Jacobs creek, Australia) Denne var søt og god og herlig i varmen :)
Til middag ble det chili og hvitløksmarinerte scampi på salat (trippelsalaten en får i butikkene) rødløk, aspargestopper, cherrytomater, sukkererter og balsamicocreme på toppen. Tok minimalt med tid.

Her hadde jeg enda et tilbehør fra Australia, en hvitvin som skulle passe til fisk og skalldyr (Rosemount estate, 2011). Frisk, klar og lettdrikkelig i varmen. Namminam! Til dessert kom venninne med nydelig sjokoladekake med jordbærpynt. Alldeles nydelig og vi ble mette uten å være stinne så det var jaggu litt energi igjen til å dra ut og danse :) Alt i alt en fantastisk vinklubb, gode venner og godt tilbehør :)

(Bilde tatt av T.T.H 26.05.12)

Aldersforandringer på jobb

Å bli eldre medfører at organene fungerer dårligere, vi får nedsatt funksjonsevne med tregere reaksjonsevne, nedsatt reservekapasitet.
Dette er ting som også vil gjenspeiles på enkelte i arbeidslivet.
En hører tidvis kommentarer som omhandler dette. Da fra den yngre del av personalet.
Yngre er effektive, kjappe i hodet, kommer seg fort etter ei slitsom økt.
Så er det kanskje lett å glemme at eldre har erfaring, de skaper en trygg base for alle på jobb.
Å ta kjappe avgjørelser vil ikke nødvendigvis si at de er riktige.
Å handle fort sikrer ikke riktig handling.
Eldre er en kunnskapskilde vi kan bruke hvis vi bare tar oss tid til å spørre, og tid til å lytte.
En dag blir vi alle eldre (forhåpentligvis) og vi kan trenge noen som ser de store ressursene som ligger i å sitte på mye kunnskap, erfaring og evne til å se det store bildet.
Jeg mener at kombinasjonen eldre og yngre skaper balanse der kunnskap og friskhet møtes og skaper gode avgjørelser i felleskap, ikke for raske og ikke for seine. Hvis den yngre bare kan stoppe litt og tenke seg litt om.
Så har du selvfølgelig de som er avvik både i den yngre og eldre garde.
Noen 20 åringer oppleves som 80 åringer, og noen 60 åringer som 20 åringer.
Uansett så bør en ha en fokus på ressursene, for de finnes i oss alle.
Skal en forandre alt og alle hele tiden blir en aldri fornøyd. Arbeidsglede kommer fra fokus på ressursene. Ens egne og andres.

Oppdatering fra meg.

Hvis noen skulle lure har jeg klippet inn noe fra en gammel blogg jeg hadde. Sånn er det å være periodeblogger. Jeg oppdaget til min forskrekkelse at bloggen min hadde blitt lagt ned i Mars hehe!
Moro å lese tanker en har hatt tidligere, og hadde til og med noen innlegg jeg aldri hadde lagt ut i dag. Noe å tenke på når en publiserer noe fremtidig gitt. Uansett så er skrivegleden absolutt tilstede selv om den tidvis er litt fraværende. God natt og videre god helg.

Misforstått

(2009) Jøss, er du våken så tidlig? En mor i døren, strålende fornøyd. Hadde vært bekymret lenge. Datteren la seg stadig senere, lysene kunne være på til 06 om morgenen. Hun kunne stå opp så seint som 17.00. Så henne knapt. Hun virket blek, og snakket ikke så mye lenger. 
En datter hadde hatt en fin periode. Sittet oppe sene kvelder og kost seg med diverse chatteprogrammer, møtt mange nye mennesker. Kost seg med å fyre, hørt knitringen i ovnen, nytt stillheten i gata.
Lagt seg på morgenkvisten, sovet godt og våknet uthvilt.
Var vel litt blek og gjespet mye men fornøyd. Ingen bekymringer bare kos.
Å nyte stillheten og faktisk kunne trives i den. Trives med seg selv i eget selskap, endelig litt fred. Denne dagen hadde hun stått opp tidlig, sovet dårlig, grublet mye. For mange tanker, oppgaver hun måtte utføre, men hvordan. Stress og press. Hadde hatt et par sånne dager. For mye å tenke på.
En mor hastet fornøyd på jobb. Det var godt å se at datteren endelig hadde en normal døgnrytme.

Ytringsfrihet

(Aug 2011) Det kan virke som om en har ytringsfrihet kun hvis en mener det samme som de store massene. Så lenge de store massene syntes det er greit kan ytringsfriheten for eksempel benyttes som unnskyldning til å kunne disrespektere andre religioner. I det øyeblikket en person mener noe annet enn de store massene skal ytringsfriheten plutselig ikke være like gyldig. Dette skremmer meg fordi enhver sak bør ses fra alle sider før vi kan gjøre en konklusjon som er produktiv for alle parter. Jeg føler at politikken og ytringsfriheten i dag ofte domineres av hersketeknikker og drittslenging. Dette observerte jeg først i skoledebatter der det var om å gjøre å bue ut konkurrentene. Dette var AP's ungdomsrepresentant mot FRP's. For meg ville en valgkamp vært mer praktisk hvis partiene snakket mer om hva godt partiene vil gjøre for meg, familien min og samfunnet, for eldre, for skole, hvilke saker vi bør støtte. Dette hadde gitt meg kunnskap og et grunnlag for å velge parti. Når debatter styres av hersketeknikker som får den minste part til å tie og legge lokk på sine meninger kan en stille seg spørrende til hvordan vi kan identifisere ekstremister blant etniske Nordmenn i fremtiden? Hvordan skal vi avverge at noe sånt skjer igjen, hvis all debatt skjer innenfor samme miljø på en eller annen internet side. Slik vi er i Norge i dag så er vi som pyntenipsen med 3 aper på. En hører ikke, en er blind og en stum. Vi bør møte fremtidens utfordringer og debatter med alle sanser i behold hvis vi skal beskytte oss mot utfordringer eksternt og internt. Ikke legge lokk på det som er vondt eller ubehagelig å snakke om. Vi har for lett for å dømme hverandre uten å kunne kommunisere ordentlig når vi ikke ønsker høre. Ikke fnyse av fremmedfrykt, heller bruke energi på å spre kunnskap som forebygger. Meningene er der selv om vi ikke ønsker se, høre eller snakke om dem

Post terror

(Aug 2011) Selv i dag, 1 mnd etter terror angrepet merker jeg at jeg er veldig var. Jeg klarer ikke å skumme over nyheter lenger. Alle dårlige nyheter gjør vondt og føles virkelig. Som om jeg er uten forsvar. Det er som om jeg mistet skallet og oppfatter ting på nytt. Jeg gråter lettere av triste nyheter og føler smerte på kroppen når jeg leser om ulykker med for eksempel avrevne armer, lukker øyne og ser bort på noe annet. Når jeg ser film har jeg det på samme måte. Jeg spør meg selv om dette er negativt, fordi det er plagsomt eller om det egentlig er en positiv ting?

Å gjøre hverandre gode

(Fra vår 2011) Dette handler egentlig om kollegaer men burde gjelde uavhengig av relasjoner.
Enten det er familie, venner eller et bloggsamfunn?
Ord jeg først hørte fra en medstudent, ord som satte seg fast i hodet mitt: ¨Det handler om å gjøre hverandre gode¨.
Det er så lett å se andres feil, være kritisk til det som skjer rundt seg uten å se sin egen rolle i store og små sammenhenger.
Det er så lett å glemme hva som er viktigst.
Hvis noen svarer surt eller stemningen er dårlig kan det jo bunne i en selv?
Kanskje en selv svarte kort og på en krass måte uten å egentlig mene det på den måten?
Hvis en gjør menneskene en jobber med trygge på en, kan de også bli trygge på seg selv,
trives bedre med seg selv og andre.
Å være positiv smitter, og et godt miljø skapes.
Til slutt blir en også trygg på seg selv?
Dette med trivsel er noe en må jobbe for ved å gi komplimenter, se de små tingene mennesker gjør for å glede en, huske å takke for de små tingene så vel som de store.
Huske bursdager, gjøre små ting som gleder. Det handler om å inkludere.
Det handler om å gi noen en passerer på gangen et vennlig smil og et hei. Det handler om å gi noen tvilen til gode, spørre en person som virker utilpass om du kan hjelpe til med noe.
Spørre om noe er galt, og vise omsorg når noe er galt men også vise omsorg når noe er godt.
Jeg ønsker glade mennesker rundt meg, jeg ønsker å ikke baksnakke.
Den fristelsen kommer innimellom.
Når en blir usikker selv er det så lett å skyve feilen over på andre.
Jeg ønsker å la andre få feile, og ønsker også å få lov til å feile.
 Jeg ønsker å glede andre, ønsker å la andre glede meg.
Det er nettopp det det handler om, å gjøre hverandre gode.
Hver dag skal jeg tenke: Har jeg gjort noe for å glede noen i dag?
Har jeg vært den sykepleieren jeg ønsker å være?
Arne Garborg sa: ¨Kvifor er folk så uglade? Dei gjeng og venter si glede frå andre. Dei skulle sjølv glede andre, so vart dei glade¨.
Kanskje det er enkelt å skape et godt miljø, hvis alle bidrar med å glede hverandre?
Hvis alle bidrar for å gjøre hverandre gode ved å glede et menneske hver dag?

Teknisk innsikt?

(Vår 2011)Jeg må rett og slett ha en koplingsfeil eller en løs ledning i hodet mitt. Jeg er nå gressenke på siste dagen, og gudskjelov for det for jeg får ingenting til å virke. Jeg har tidligere hatt ganske god selvtillitt på det tekniske planet men nå er den altså på bristepunktet. Her sitter jeg foran en playstation jeg ikke får til å virke. Er dette noe som skjer med alderen? Den fungerte da fint når gubben var hjemme. En ledning ligger på gulvet og sitter altså inn i tven, men den passer ikke inn noe sted, og der løsnet jaggu en ledning til fordi det ikke gikk an å ta ut playstation fra hylla. Er det mulig å bli så hjelpesløs? Så her ble det ikke film på meg som jeg hadde gledet meg til. Alt som kom ut av dette var et kobbel med hybelkaniner som hadde gjemt seg bak playstation. De kom nærmest hoppende ut på en anklagende måte. Hvorfor var alt dette mye lettere før? Jeg hadde fiksa det på et blunk. Mister en den tekniske innsikten med åra, eller hva er det som skjer?. Her er det svært dårlige tekniske utsikter! Ihvertfall minimalt med filmtitting det første døgnet.