På ville veier

Etter en dag med reisevei inn til og fra Oslo tenker jeg at Freud hadde frydet seg.
Hysteriet blomstret nemmelig en rekke ganger.
Som uerfaren bytrafikant var det en rekke hindere som måtte overvinnes.
Dette var mitt første møte med morgenrushet og stemningen var spent.
Med GPS var jeg godt utstyrt for ferden!
Jeg nærmet meg byen og måtte ut av køen for å betale piggdekk avgift. Dette var da ingen sak. Ihvertfall ikke før unge Mettitta skulle ut i køen på hovedveien igjen. Oi, mye biler! Fikk bange anelser :(
Ikke lett når man kjører liten Opel Corsa. Der dukket det plutselig opp en buss fra intet! Unge Mettitta bommet på bussen med et nødskrik før muligheten åpnet seg bak den. PUST!
Hysteriet nådde nye høyder da GPS glimret med fravær av nye kart, og sendte Mettitta på ville veier.
Det er sannelig ikke lett å finne frem i Oslo når GPS vil til Venstre, og passasjeren vil til høyre.
Venstre, høyre, venstre, høyre, men så si meg hvor jeg skal! Så ble det høyre. Slår av GPS. Veikryss, masse biler, står midt i veien, vikeplikt for de ja, åh nei rekker jeg å komme meg OVER VEIEN! Åh gudskjelov det gjorde jeg. PUSTE! Men hvor skal jeg nå da, inn i rundkjøringen, skal jeg holde til høyre eller venstre? HØYRE ELLER VENSTRE! Har jeg vikeplikt nå? Er du helt sikker på at vi ikke havner i Sverige?!. Fordømrade GPS. Smetter inn foran en bil, DU TUTER IKKE PÅ MEG TENK. Må vi snu ja? HVORDAN SKAL VI SNU? Ut på hovedveien og tilbake ja. Men har vi ikke kjørt her før? HÆH! Vi har det ja. Så hadde unge Mettitta passert stedet hun skulle.
Det var som bare det da!
Heldigvis og endelig på plass, og alle kunne puste lettet ut.
Kanskje mest av alt de vanlige trafikantene i Oslo området :P